Kart og terreng – 2025 Tidligere rapporter Kart og terreng – 2025 H1 Markedsrapport 2023 Markedsrapport 2024 H1 Markedsrapport 2023 H1 Markedsrapport 2022 H1 Markedsrapport 2022 Markedsrapport 2021 H1 Markedsrapport 2021 Markedsrapport 2020

Rammebetingelser

Energidrevet inflasjon – en normalisering som tar lang tid med preg av kortsiktige sjokk

Kilder: SSB tabell 03013 og 05327

Inflasjon

Inflasjonen har kommet klart ned fra toppene i 2022, men utviklingen i 2025 bekrefter at normaliseringen skjer langsomt og med tydelige tilbakeslag. KPI endte året på 3,2 prosent, etter å ha ligget så høyt som 3,6 prosent i perioder, og januar 2026 overrasket igjen på oppsiden. Dette førte til at flere nå «avlyser» rentekutt med det første, og at det trolig maksimalt blir ett kutt i 2026.

Ifølge sentralbankens siste pengepolitiske rapport anslås likevel den underliggende prisveksten å holde seg rundt 3 prosent det nærmeste året, før den gradvis avtar og nærmer seg inflasjonsmålet mot 2028. Dette indikerer at inflasjonen ventes å avta i et moderat tempo, og at prispresset i økonomien vil forbli noe forhøyet på kort sikt.

Utviklingen i konsumprisene drives i hovedsak av energivarer, importerte jordbruksvarer og enkelte norskproduserte varer. Samtidig bidrar importerte varer (eksklusive jordbruksprodukter), og tjenester hvor lønnskostnader utgjør en stor andel av kostnadsbasen, til å dempe den samlede prisveksten. For disse komponentene har tolvmånedersveksten ligget rundt 1 prosent. Sentralbankens analyser peker samtidig på at presset i økonomien gradvis vil avta, blant annet som følge av lavere kapasitetsutnyttelse. Dette kan bidra til å dempe lønns- og kostnadspresset i økonomien og dermed trekke inflasjonen ned over tid.

Kilde: SSB tabell 11117

For den samlede prisveksten peker anslagene på en viss nedgang det nærmeste året, før inflasjonen igjen ventes å tilta noe inn mot 2027. Endringer i energipriser og offentlige avgiftsjusteringer bidrar til kortsiktige svingninger, men endrer i begrenset grad bildet for den underliggende prisveksten. For næringseiendom gir dette bedre forutsigbarhet enn i 2022–2023, men begrenset rom for raske rentekutt og vedvarende høye finansieringskostnader.

Finansiering

Økt bankkonkurranse presser marginene, men markedsrentene stritter imot

Kilde: LSEG

Norges Bank reduserte styringsrenten ved møtene i juni og september 2025, begge ganger med 25 basispunkter. Styringsrenten ble dermed kuttet fra 4,5 til 4,0 prosent i løpet av under et halvt år. Rentekuttet i juni kom noe overraskende på markedet, mens kuttet i september i større grad var forventet og reflekterte en mer etablert oppfatning om avtakende inflasjonspress.

Utviklingen i pengemarkedsrentene har i stor grad fulgt samme mønster. Tremåneders NIBOR har gjennom året vist en gradvis nedgang, fra rundt 4,75 prosent ved inngangen til året, via 4,34 prosent ved forrige halvårsrapport, til om lag 4,07 prosent ved utgangen av året. Dette har bidratt til noe lavere løpende finansieringskostnader, særlig for aktører med flytende renteeksponering. Nå, ved utgangen av februar, er NIBOR igjen økt noe, blant annet som en følge av overraskende inflasjonstall, og ligger tett opp mot 4,20 prosent.

Ifølge Pengepolitisk Rapport 4/25 anser Norges Bank det fortsatt nødvendig med en relativt stram pengepolitikk, men prognosene indikerte samtidig rom for rentekutt fremover. Styringsrenten er ifølge rapporten ventet å bli satt ned én gang i løpet av året, før den gradvis vil senkes videre til et nivå på noe over 3 prosent mot slutten av 2028. Forventningene om videre rentenedgang har bidratt til å «stabilisere rentemarkedet, samtidig som usikkerheten knyttet til tidspunkt og tempo i kuttene fortsatt er betydelig. Samtidig ble inflasjonstallene for januar høyere enn sentralbanken hadde sett for seg da de publiserte rapporten, og det blir spennende å se hvilke vurderinger som gjøres rundt dette ved neste rapport.

Finansieringsbildet er bedre enn i 2023-2024, men langt fra komfortabelt. Med dagens rentenivå er kjøperuniverset fortsatt begrenset til egenkapitalsterke aktører, og transaksjoner i prime-segmentet krever i praksis lav gearing eller alternative oppgjørsstrukturer.

Selv om rentenivået ventes å falle gradvis, legger sentralbankens signaler til grunn for at normaliseringen vil ta tid. Dette bidrar til at finansiering fortsatt er en sentral driver for investeringsbeslutninger, yieldkrav og transaksjonsaktivitet.

Lånemarginer

Kilde: Sparebank 1 SMN, Macrobonds, UNION Bankundersøkelse. Samlet finansieringskostnad tilsvarer 5Y SWAP + bankmargin.

Utviklingen i bankmarginene har vært et sentralt motstykke til økningen i markedsrentene, og tall fra UNIONs Bankundersøkelse for Q1 2026 viser at bankmarginene på eiendomsfinansiering er presset ned til et usedvanlig lavt nivå. Særlig er det verdt å merke seg at bankmarginen på tyngden av nye lån nå ligger på sitt laveste nivå siden 2011, da det samtidig var betydelig lavere kapitalkrav til bankene. Dette har bidratt til at samlet lånefinansieringsrente for nye lån har utviklet seg relativt flatt det siste året, til tross for høyere swaprenter. I praksis har lavere marginer i stor grad absorbert økningen i underliggende markedsrenter, og samlet finansieringskostnad for «tyngden av nye utlån» ligger fremdeles rundt 5,90 prosent.

Q1 2026 er dermed niende kvartal på rad med fall i bankmarginene, noe som tyder på at konkurransen i bankmarkedet fortsatt er høy, og at flere banker prioriterer utlånsvekst og markedsandeler fremfor kortsiktig lønnsomhet. Historisk har bankmarginene vært klart sykliske og bølget i takt med både kredittrisiko og kapitaltilgang, men dagens situasjon skiller seg ut ved at marginene er komprimert til tross for økt makroøkonomisk usikkerhet. Det samme bildet gjenspeiles i obligasjonsmarkedet, hvor vi ser aktører hente penger på svært lave marginer. For eiendomsaktører innebærer dette at finansieringsbetingelsene isolert sett fremstår mer stabile enn rentenivået alene skulle tilsi, samtidig som bildet raskt kan endre seg dersom bankenes risikovilje avtar eller kapitalkravene strammes ytterligere inn. Med usikkerhet rundt fremtidig utvikling i swaprentene, samt et historisk sett lavt risikopåslag fra bankene, fremstår dagens prising av eiendomsfinansiering som gunstig, rammebetingelsene tatt i betraktning.

Kjøpekraft, arbeidsmarked og reiseliv

Forbrukeren har det godt, og da går det godt med eiendomsmarkedet, eller?

Husholdningenes konsum økte 2,7 prosent i 2025, opp fra 1,3 prosent i 2024, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Samtidig viser SSBs lønnsstatistikk foreløpig årslønnsvekst på 5,5 prosent og KPI-årsvekst på 3,1 prosent, som tilsier om lag 2,4 prosent reallønnsvekst i 2025. Samlet innebærer dette bedre kjøpekraft og økt robusthet hos leietakere i konsumutsatte segmenter, særlig handel og servering. Inn i 2026 fremstår som sagt inflasjonsbildet derimot mer ujevnt (KPI på 3,6 prosent i januar), noe som kan dempe tempoet i kjøpekraftsforbedringen på kort sikt.

For varehandelen steg detaljhandelsvolumet med 3,2 prosent i 2025, med netthandel, klær og sportsutstyr blant de sterkeste bidragsyterne. Handelssegmentet vil nyte av denne utviklingen med økte omsetningsnivåer og lavere marginpress enn de foregående årene. For logistikk peker kombinasjonen av økt konsum og strukturell vekst i netthandel mot vedvarende etterspørsel etter moderne lager, last-mile og effektiv distribusjonskapasitet.

Arbeidsmarkedet har samtidig myknet, uten tegn til markante utslag: AKU-ledigheten lå rundt 4,5 prosent i desember 2025, mens Nav rapporterte 2,1 prosent helt ledige i januar 2026 (3,4 prosent arbeidssøkere totalt). For kontor trekker dette i retning av mer kvalitetsdrevet etterspørsel, der flyttinger og oppgraderinger dominerer fremfor netto arealekspansjon. Dette øker risikoen for ledighet og mer krevende reforhandlinger i bygg med svak standard eller områdeprofil, i tråd med vurderinger om økende polarisering i det nordiske kontormarkedet.

I hotellsegmentet var bildet sterkt gjennom 2025. Hotellmarkedet leverte rekordnivåer, med anslått ADR (gjennomsnittspris per utleide rom) rundt 1 444 kroner, rombelegg rundt 63 prosent og RevPAR rundt 903 kroner, sistnevnte altså opp 7,7 prosent (!) fra 2024. Mot slutten av året viste SSB samtidig en nedgang i hotellovernattinger i november 2025 på -2,1 prosent å/å, mens det i desember igjen kom en oppgang på 5,4 prosent å/å som gir en blandet avslutning på året. Bildet peker mot en normalisering etter svært sterke år: Fortsatt gode kontantstrømmer i attraktive markeder, men økt sesong- og etterspørselsfølsomhet.

Transaksjonsmarkedet

Markedet avtok vesentlig i andre halvår, men er klar for pangstart på 2026

2025 ble et svakt transaksjonsår i Midt-Norge. Samlet volum på 3,6 mrd. kroner fordelt på 23 transaksjoner over NOK 50 mill. er langt under historiske normalnivåer og det laveste siden 2014. Markedet var preget av få kjøpere, krevende lavt yieldgap og vedvarende prisgap mellom kjøper og selger.

Utviklingen gjennom året var todelt. Første halvår var preget av en viss optimisme, med flere større prosesser i markedet og forventninger om gradvis bedre finansieringsforhold. I andre halvår avtok imidlertid aktiviteten betydelig. Kombinasjonen av få kjøpere, høye kapitalkostnader og krevende avkastningskrav bidro til at flere pågående prosesser enten ble avsluttet uten handel eller skjøvet frem i tid. Flere større og profilerte transaksjoner ble utsatt og forventes først å materialisere seg i 2026.

Til tross for et krevende marked ble det likevel gjennomført enkelte større transaksjoner i løpet av året. Felles for disse var enten tydelig utviklingspotensial, strategisk beliggenhet eller spesifikke kjøpere med lang investeringshorisont og høy gjennomføringsevne. En relativt stor andel av volumet var knyttet til utviklingsrelatert eiendom, og flere av transaksjonene ble gjennomført etter omfattende prosesser med tilpasninger i oppgjørsstruktur, pris og betingelser.

Markedet i 2025 har i stor grad vært kjennetegnet av mange selgere og få kjøpere, hvor gapet mellom kjøpers og selgers prisforventninger fortsatt har vært betydelig. Samtidig har finansiering vært en avgjørende faktor for gjennomføring, og rentenivået har i mange tilfeller gitt for lave yieldgap for kjøpersiden slik at prisforventningene ikke innfris. Dette har bidratt til lav omsetning og en høy andel «close, but not yet»-prosesser ved inngangen til 2026. Til tross for at prosesser tar tid har vi aldri før talt opp flere pågående milliardprosesser på samme tid i Trondheim, og forventer at transaksjonsvolumet virkelig vil skyte fart i 2026 – ikke nødvendigvis som en følge av bedring i rammebetingelsene, men at besittere rekalibrerer sine balanser for å ruste seg til en ny «rentenormal».

Våre prognoser for transaksjonsmarkedet fremkommer i siste avsnitt – «prognoser».

Segmentfordeling

Fordelingen av transaksjonsvolumet i 2025 viser et tydelig konsentrert marked, der noen få segmenter og enkelttransaksjoner sto for en stor andel av den samlede aktiviteten. Lager-, logistikk- og industrisegmentet var størst målt i volum, med om lag NOK 1,15 mrd. fordelt på ni transaksjoner over NOK 50 mill., tilsvarende rundt en tredjedel av totalvolumet. Aktiviteten i segmentet var i hovedsak drevet av salget av en større portefølje med verdi i intervallet 300-400 millioner, og understreker den fortsatt sterke investoretterspørselen etter moderne, arealeffektive eiendommer med lange og robuste leiekontrakter.

Utviklingseiendom var det nest største segmentet, med samlet volum på i overkant av NOK 1,0 mrd. fordelt på tre transaksjoner. Volumet var i stor grad konsentrert rundt salget av Nordr-porteføljen samt transaksjonen på Brøset, og bekrefter at utviklingseiendom med tydelig potensial og strategisk beliggenhet fortsatt finner kjøpere, til tross for krevende underliggende forhold for utbyggerne. Utviklingseiendom med mindre attraktiv beliggenhet, eller usikkerhet rundt utviklingspotensial og horisont oppnår imidlertid svært lav oppmerksomhet i markedet, nesten uavhengig av pris.

Kontorsegmentet utgjorde NOK 600 mill., og hadde samlet sett lavere aktivitet enn historiske normalnivåer. Dette må ses i sammenheng med begrenset tilbud av større, attraktive kontoreiendommer, snarere enn svak etterspørsel. Innen boligsegmentet ble det registrert transaksjoner (over 50 mill.) for omtrent NOK 350 mill., hovedsakelig bestående av sentrale bygårdsporteføljer med stabil kontantstrøm og moderat risikoprofil.

Øvrige segmenter, herunder utvikling næring, storhandel/big-box og kombinasjonseiendommer, bidro samlet med om lag NOK 500 mill. og illustrerer et marked preget av høy selektivitet og få, kapitaltunge beslutninger. Totalt ble det altså gjennomført 23 transaksjoner over NOK 50 mill., med samlet volum på rundt NOK 3,6 mrd., noe som understreker et transaksjonsår dominert av enkeltporteføljer og tydelige drivere innenfor hvert segment.

Yielder

Yieldbildet i Trondheim har samlet sett vært stabilt gjennom andre halvår 2025, med kun mindre justeringer i våre estimater. Prime-yield for kontoreiendom holdes uendret på 5,50 prosent, underbygget av både gjennomførte, profilerte og pågående transaksjoner. For sekundære kontoreiendommer ser vi imidlertid en noe mer avventende investoretterspørsel enn tidligere, særlig for objekter med svakere beliggenhet, kortere kontraktsstruktur eller høyere CapEx-behov. Som følge av dette er estimatet for normalyield kontor økt med 25 basispunkter til 7,00 prosent, med et gjengs kontorbygg priset i intervallet 6,5 – 7,75 prosent, sterkt avhengig av beliggenhet og standard.

For arealkrevende eiendom videreføres prime-yield-estimatet på 6,0 prosent, støttet av blant annet Hofstadveien 14–16 som ble omsatt i 2024. Eiendommen hadde lang WAULT på triple net-kontrakt og en relativt lav leie, noe som bidro til bred interesse fra både lokale og nasjonale investorer. For mer sekundære arealkrevende eiendommer opplever vi også betalingsvillighet, men her mer avhengig av beliggenhet, leietakerkvalitet og kontraktslengde. Den typiske lagerboksen går gjerne i yieldintervallet 7,5 – 8 prosent.

Vi ser samtidig økt interesse i dette segmentet fra både tilretteleggere, syndikater og langsiktige investorer har imidlertid bidratt til press på avkastningskravene, og normalyield for arealkrevende er derfor justert ned med 50 basispunkter til 7,50 prosent. Med dagens finansieringsbetingelser gir kjøpsyielder over 6,5 prosent fortsatt rom for attraktiv kontantstrøm og tilfredsstillende risikojustert avkastning, noe som bidrar til å holde etterspørselen oppe i segmentet.

Handelssegmentet, og særlig kjøpesenter, drives videre av gode fundamentale rammevilkår, noe de nyeste transaksjonene av handelseiendom er med på å bekrefte. Vi holder dermed prime-yield for handelseiendom fast på 6,0 prosent.

For bolig- og hotelleiendommer videreføres bildet fra forrige rapport, med tydelig todeling basert på underliggende kvalitet, slaktepotensial og kontraktsstruktur. Samlet sett bekrefter yieldutviklingen et marked preget av selektivitet, hvor kapitalen i økende grad søker segmenter med forutsigbar kontantstrøm og begrenset operasjonell risiko.

Transaksjonsyield basert på markedsmessige eierkostnader og leienivå for ledige arealer. Transaksjoner med utviklingspotensial er filtrert ut, og konfidensielle transaksjoner er fjernet fra utvalget.

Kapitalmarkedet

Kapitalmarkedet har for alvor våknet til liv. I et marked der direkte eiendomstransaksjoner i stor grad har vært hemmet av prisusikkerhet, finansieringskostnader og gapet mellom kjøpers og selgers forventninger, har kapitalmarkedet fungert som en alternativ og i mange tilfeller mer effektiv transaksjonsarena gjennom 2025. Aktiviteten har i hovedsak vært drevet av strukturelle tilpasninger, refinansieringsbehov og strategiske porteføljejusteringer, snarere enn rendyrket vekstkapital.

Et sentralt trekk har vært at flere børsnoterte eiendomsselskaper har benyttet egenkapitalinstrumenter som oppgjørsform i transaksjoner, ofte som følge av betydelige rabatter til underliggende verdier (NAV). For kjøpere med aksjer handlet til klar rabatt har dette muliggjort oppkjøp på 10-20 prosent rabatt til direktemarkedet, samtidig som selger har fått eksponering mot en mer likvid struktur og potensial for reprising. Dette har bidratt til å flytte transaksjonsaktivitet fra det direkte markedet og over i selskaps- og kapitalmarkedet.

I Norden, og særlig i Sverige, har dette kommet til uttrykk gjennom flere større portefølje- og selskapsrelaterte transaksjoner innen logistikk, samfunnskritisk eiendom og bolig, hvor kapitaltilgang og balansefleksibilitet har vært avgjørende. Også obligasjonsmarkedet har gradvis åpnet seg, med økt emisjonsaktivitet og fallende marginer for selskaper med tilfredsstillende kredittkvalitet. Eksempelvis i februar da Olav Thon Eiendomsselskap hentet 750 millioner i obligasjonsmarkedet til en margin på 78 punkter (+ 3M NIBOR), mens Entra styrket likviditeten (3 måneders lån) på 1 milliard til en rente på 4,56 prosent. Samtidig har private plasseringer, hybride instrumenter og alternative långivere spilt en viktig rolle for aktører med mer begrenset banktilgang.

Inn i 2026 fremstår kapitalmarkedet som et stadig viktigere supplement til det direkte transaksjonsmarkedet. Forventninger om økt forutsigbarhet i rente- og finansieringsmarkedene, kombinert med fortsatt betydelige verdidifferanser mellom børs og direkte eiendom, tilsier at denne dynamikken vil vedvare – og potensielt legge grunnlaget for økt aktivitet også i direktemarkedet for eiendomstransaksjoner etter hvert.

Kontor

Nøkkeltall for kontor

Hvordan bruke kartet?

Leiepriser

Leieprisene for kontorlokaler i Trondheim fortsatte å øke gjennom 2025, primært drevet av et sterkt første halvår. Ifølge Arealstatistikk steg gjennomsnittlig nominell leiepris til 2 460 kr/kvm ved utgangen av året, opp hele 10 prosent fra året før, mens toppsegmentet (Kategori A – de 15 prosent dyreste kontraktene) økte til 3 390 kr/kvm. Prisnivået er dermed fortsatt stigende, men utviklingen siste halvår kan indikere at markedet beveger seg inn i en mer balansert fase, hvor betalingsvilligheten i større grad må forsvares av kvalitet, beliggenhet og produkt.

Ser vi utviklingen i et lengre perspektiv, har leieprisene hatt en markant sterkere vekst etter 2017 enn i perioden 2009–2017. Siden 2021 har leieveksten ligget klart over KPI, med anslagsvis 2–3 prosent årlig realvekst. De siste fire årene har dermed kontorleiene økt betydelig mer enn den generelle prisstigningen. Samtidig ser vi at rundt halvparten av kontraktene som nå inngås ligger på 2 500 kr/kvm eller mer – en tydelig indikasjon på at det generelle markedsnivået har løftet seg, ikke bare toppsjiktet, dog noe svakere.

Prisveksten i 2025 fremstår imidlertid mer differensiert enn tidligere. Premiumbygg i sentrale områder oppnår fortsatt høye nivåer, drevet av lave ledighetsgrader, høy standard og sterk leietakerprofil. Midtbyen holder stand som byens prime-område med de høyeste toppleiene, mens Solsiden/Brattøra/Nyhavna i større grad påvirkes av enkeltprosjekter og nye bygg, noe som gir noe mer variasjon i tempoet. Enkelte kontrakter inngås nå opp mot 4 000 kr/kvm – nivåer som for få år siden var utenkelige – og estimert prestisjeleie for Midtbyen ligger nå på 4.100 kr/kvm. Sydkorridoren og Sluppen viser imidlertid en mer stabil utvikling, støttet av sterke kunnskaps- og teknologimiljøer, men samtidig godt understøttet av vellykkede prosjekter som eksempelvis Teknostallen. I kontrast har Østaksen og ytre områder som Tiller/Heimdal hatt svakere nominell vekst og større prisfølsomhet.

I reelle termer blir forskjellene enda tydeligere. Mens de sentrumsnære og moderne eiendommene har hatt betydelig realvekst over tid, har enkelte ytre markeder hatt svak eller negativ realutvikling. For eksempel ser vi negativ realprisvekst i leiene på Heimdal/Tiller-området, hvor ledighet og etterslep av CapEx har begynt å utspille seg i leiemarkedet. Dette understreker en tydelig kvalitets- og beliggenhetsdreining i markedet, hvor attraktive og oppgraderte bygg trekker fra eldre og mer sekundære eiendommer.

Fremover forventes et fortsatt høyt vekstnivå i prime-segmentet, hvor nye bygg med attraktive beliggenheter vil trekkes segmentet videre. Økte byggekostnader og høyt CapEx-nivå har bidratt til å løfte toppleiene de siste årene, men differansen mellom nybygg og nyere, moderne bygg kan gradvis bli utfordret dersom kvalitetsforskjellen ikke oppleves stor nok til å forsvare en betydelig premie. Vi tror imidlertid ikke dette blir tilfellet de neste årene, og tror derimot på et enda mer differensiert marked fremover.

Utleieaktivitet

Kilde: Arealstatistikk

I likhet med tidligere år så vi økt signeringsaktivitet i andre halvår ifølge Arealstatistikk. Første halvår endte et godt stykke under et gjennomsnittlig signeringshalvår, men en effektiv avslutning på året førte til et totalvolum på 141 kontrakter på årsbasis. Dette er det høyeste observerte signeringsvolumet siden 2022, og reflekterer våre betraktninger rundt leiemarkedet den siste tiden, hvor vi har sett hyppige kontraktsigneringer, men gjerne med mindre areal per kontrakt.

Statistikken bekrefter våre antakelser, og viser at samlet leievolum er på sitt laveste siden Arealstatistikk begynte sine målinger i 2019. Året samlet endte med et signert volum på 92 000 kvm – vesentlig lavere enn snittet på omtrent 114 000 kvm. Samtidig viste den økte aktiviteten i andre halvår at flere mellomstore og større virksomheter konkluderte sine prosesser mot slutten av året.

I et lengre perspektiv har markedet hatt en fallende trend siden toppårene 2021–2023, da vi både så mange kontrakter og store kontrakter. Til tross for en nedgang siden dette ser vi nå at kontraktene som inngås har lengre løpetid enn tidligere. Leiemarkedet viser at forutsigbarhet og tilpassede lokaler er enda viktigere nå enn tidligere, og gjennomsnittlig løpetid på nye kontrakter har med dette økt til 5,5 år, opp fra 2,9 i første halvår 2022.

Samlet sett mener vi oppgangen i andre halvår 2025 delvis forklares av en konsentrert utløpsprofil, der flere kontrakter inngått i 2019–2020 nådde beslutningspunkt i løpet av året. Etter utsettelser og reforhandlinger i 2023–2024 ble mange av disse prosessene realisert, og veksten fremstår derfor i stor grad som effekt av oppdemmet beslutningsbehov snarere enn et strukturelt skifte i etterspørselen.

Utløpsprofiler

Utløpsprofilene peker mot et mer konsentrert leiemarked i årene som kommer. Selv om antall kontrakter som løper ut holder seg på et relativt stabilt nivå, er det arealene som virkelig flytter markedet. I perioden 2027-2028 ser vi en markant opphopning av større kontrakter, der utløpene i segmentet over 2 000 kvm alene nesten dobles sammenlignet med 2024–2025. Dette innebærer at en vesentlig større andel av arealene som kommer «i spill» knytter seg til få, men mer arealkrevende leietakere.

Markedet beveger seg dermed bort fra et scenario med mange små, fragmenterte beslutninger, og i retning av et marked der enkeltbeslutninger får betydelig effekt. De mindre kontraktene har en langt flatere utløpsprofil fremover og bidrar i begrenset grad til økt omsetning av arealer. Det er de store leietakerne som setter premissene for markedsdynamikken.

For gårdeiere og utviklere skjerpes kravene ytterligere. Når større arealer når beslutningspunkt innenfor et konsentrert tidsrom, blir timing, kvalitet og fleksibilitet avgjørende. Eiendommer som kan møte behovene til større leietakere – både teknisk og kommersielt – vil stå sterkt i konkurransen, særlig der dialogen etableres 12–18 måneder før kontraktsutløp. Samtidig vil manglende tilpasningsevne raskt kunne resultere i betydelig ledighet når store arealer frigis.

Konsentrasjonen av større utløp i 2027-2028 kan dermed bidra til økt press på eksisterende bygg med riktig standard, og samtidig være avgjørende for utviklere av nye kontoreiendommer for eventuell igangsettelse. Markedsutviklingen fremover avgjøres i mindre grad av volum – og i større grad av hvem som lykkes med å hente ankerleietakerne.

Ledighet

Et tydelig differensiert ledighetsbilde – preget av offentlig utflytting i randsonen

Kontorledigheten i Trondheim har gjennom 2025 stabilisert seg på et høyere nivå enn i årene 2021–2023, og ligger nå rundt 7 prosent på 3-måneders basis, opp omtrent 70 punkter fra forrige rapport. Etter flere år med historisk lav ledighet har markedet normalisert seg tilbake mot nivåene fra 2018-2020 på 7-8 prosent. Oppgangen startet i 2024 og tiltok i første halvår 2025, drevet av ferdigstillelse av nye prosjekter og større offentlige fraflyttinger, særlig knyttet til NTNU på Tungasletta, samt forhøyet ledighet i Trondheim Sør. I andre halvår fremstår utviklingen imidlertid mer stabil, men markedet er tydelig differensiert.

Utviklingen i ledighet må ses i sammenheng med arbeidsmarkedet. Signeringstakten i kontormarkedet har historisk fulgt sysselsettingsveksten i Trondheim. Den sterke økningen i antall lønnstakere i perioden 2021–2023 bidro til høy absorpsjon og fallende ledighet. Etter hvert som sysselsettingsveksten har avtatt, har også behovet for netto nye arealer blitt lavere. Dette har redusert markedets absorpsjonsevne og bidratt til at ledigheten igjen har bygget seg opp gjennom 2024 og 2025.

Ledigheten er samtidig geografisk skjevfordelt. Sentrale områder som Midtbyen, Solsiden, Nyhavna og Brattøra holder fortsatt lav ledighet, rundt 3–4 prosent. Disse områdene kjennetegnes av høyere andel moderne/rehabiliterte bygg, sterke næringsmiljøer og høy etterspørsel fra virksomheter med krav til profilering, kollektivdekning og bymessige kvaliteter. I kontrast har Randsone Øst og Tunga/Omkjøringsvegen opplevd en markant økning i ledighet. Her har større enkeltfraflyttinger utløst betydelig tomgang på kort tid, blant annet drevet av Tungasletta 2 og Jonsvannsveien 82 hvor NTNU har flyttet ut av begge. Tiller og Heimdal har fortsatt de høyeste ledighetsnivåene i byen, preget av eldre bygningsmasse, mer prisfølsomme leietakere og svakere etterspørsel. Sydkorridoren og Sluppen fremstår mer balanserte, med ledighet rundt bysnittet og relativt stabil utvikling over tid.

Forskjellen mellom 3- og 12-måneders ledighet reflekterer i hovedsak fremtidige ferdigstillelser og sekundærledighet som oppstår når leietakere flytter fra eldre til nyere lokaler. Mange virksomheter velger nå å konsolidere og oppgradere arealene sine fremfor å ekspandere. Dette bidrar til at eldre og mindre attraktive bygg i større grad blir stående tomme, særlig utenfor de mest sentrale delene av byen. I flere tilfeller fremstår det som lite lønnsomt å gjennomføre omfattende rehabiliteringer dersom leienivået ikke forsvarer investeringen, og det kan gjerne ta 10-15 år før en rehabilitering er tjent inn, og da kan det allerede være behov for å gjenta arbeidet.

Samlet sett fremstår kontormarkedet i Trondheim ved utgangen av 2025 som normalisert, men tydelig differensiert. Prime-segmentet holder stand med lav ledighet, mens sekundære og offentlig dominerte delmarkeder møter et mer krevende marked med økt konkurranse og lengre reabsorpsjonstid. Markedsbalansen fremover vil i stor grad avhenge av sysselsettingsutviklingen, beslutningene til større leietakere og kvaliteten på den eksisterende bygningsmassen.

Prosjekter

2025 ble et veldig solid år for kontortilførsel i Trondheim, med om lag 54 000 kvm netto nytt kontorareal ferdigstilt gjennom flere større prosjekter. Dette representerer et høyt nivå historisk sett og kommer etter en periode med jevn og til dels betydelig nybyggaktivitet i byen, drevet av blant annet Teknostallen og Nye Trondheim S.

Fra 2026 reduseres den bekreftede tilførselen markant. De neste to årene foreligger det kun et begrenset volum med høy sannsynlighet for ferdigstillelse, noe som innebærer et tydelig fall i nybyggaktiviteten sammenlignet med 2025. Selv om flere prosjekter ligger i planfasen for perioden 2028–2030, er en betydelig andel fortsatt avhengige av reguleringsavklaringer, finansiering og forhåndsutleie før byggestart kan besluttes. Samlet sett fremstår tilførselen i perioden 2026–2030 som moderat og omtrent på linje med det historiske snittet dersom prosjekter med moderat sannsynlighet inkluderes. Markedet går dermed inn i en mer selektiv utviklingsfase, hvor nye prosjekter i større grad må være forankret i solide leiekontrakter og tilstrekkelige leienivåer for å kunne realiseres, noe som i praksis favoriserer de beste beliggenhetene og de mest gjennomarbeidede prosjektene.

Samtidig finnes det en betydelig kontorreserve i Trondheim på omtrent 220 000 kvm, fordelt på detaljregulerte tomter, prosjekter under regulering og områder med rammetillatelse. Denne reserven gir fleksibilitet på lengre sikt og innebærer at markedet har kapasitet til å møte økt etterspørsel dersom aktiviteten tar seg opp. På kort og mellomlang sikt er det likevel begrenset med nye arealer som tilføres uten at større leietakere utløser prosjektene.

Utviklingen peker dermed mot et mer etterspørselsdrevet nybyggmarked i årene fremover. Etter en periode med høy ferdigstillelse går Trondheim inn i en fase med lavere og mer usikker tilførsel, hvor konkurransen om de største og mest betalingsvillige leietakerne vil være avgjørende for hvilke prosjekter som faktisk realiseres.

Arealkrevende

Etterspørselen etter arealkrevende eiendom er stabil, men markedet har beveget seg tydelig i leietakers favør. Leietakere har ofte flere alternativer å velge mellom, noe som legger press på leieprisene og gjør at kun eiendommer med spesialtilpasninger, strategiske beliggenheter eller høy teknisk standard klarer å realisere de aller høyeste leienivåene.

God tilgjengelighet til hovedfartsårer og nærhet til transportknutepunkter er fortsatt sentrale kriterier for mange aktører, særlig innen logistikk- og industrisegmentet. Parallelt ser vi at kravene til byggkvalitet har økt, både når det gjelder teknisk standard, energieffektivitet og fleksibilitet for tilpasninger til leietakernes behov.

Markedet preges i dag av et økende tilbud i flere områder, kombinert med en mer selektiv etterspørsel. Dette gjelder både ferdigstilte bygg og tilgjengelige tomtearealer. Samlet sett gir dette et tydelig leietakers marked, der ledig kapasitet i flere områder og en betalingsvilje som i praksis ofte ligger under tidligere toppnivåer (ca. 1 600–1 800 kr/kvm) legger press på leieprisene. For nybygg med høy standard er det fortsatt mulig å oppnå premier, men marginene er smalere og kravene til forhåndsutleie eller solide leietakere er høyere enn tidligere.

Flere av de sentrale eierne i segmentet rapporterer om utfordringer med å tiltrekke seg leietakere som er villige til å betale nivåene som er nødvendige for å forsvare investeringskostnadene i nye bygg. Det er derfor i praksis i stor grad spesialtilpassede eller svært godt posisjonerte logistikk- og industrieiendommer som klarer å finne leietakere på de høyeste leienivåene. Dette speiler et marked der fleksibilitet, beliggenhet og teknisk kvalitet har blitt differensierende faktorer i leietakers beslutningsprosess.

Betydelige investortransaksjoner i logistikksegmentet

Det siste halve året har også logistikksegmentet vært i søkelyset på transaksjonssiden nasjonalt, med flere store porteføljehandler som illustrerer både troen på langsiktige underliggende markedsfundamenter og investorenes vilje til å posisjonere seg i segmentet. Mot slutten av 2025 solgte Bulk Industrial Real Estate en omfattende portefølje bestående av 14 logistikkeiendommer i Oslo-regionen til KLP Eiendom for ca. 3,95 milliarder kroner – den største enkeltstående logistikkhandelen i Norge så langt.

I tillegg har svenske Catena AB inngått en avtale om å kjøpe en stor nordisk logistikkportefølje fra Urban Partners til en verdi på om lag SEK 8,8 milliarder (ca. EUR 830 millioner). Porteføljen består av 20 moderne logistikkeiendommer med høy utleiegrad og en WAULT på 11 år. Transaksjonen gir Catena en styrket posisjon i Norden samt inngang i nye geografiske markeder.

Disse transaksjonene underbygger at investorer med lang horisont og betydelig kapital fortsatt ser logistikk som et attraktivt segment innen næringseiendom, til tross for et noe presset lokalt leiemarked. Samtidig illustrerer de at investorene differensierer kraftig mellom eiendommer med høy kvalitet/sterk underliggende kontantstrøm og mer generiske arealer som i mindre grad oppnår premium pris/avkastning. Samlet sett fremstår markedet som selektivt og differensiert: Lokasjoner med strategisk attraktiv beliggenhet, moderne bygningsmasse og solide leietakerforhold tiltrekker fortsatt betydelig interesse, mens større tilbud og et mer prispresset leietakers marked legger nedadgående press på leieprisene for mindre differensierte objekter. Den videre utviklingen i segmentet vil i stor grad avhenge av tilgang på regulerte tomter, byggekostnadsutvikling og kapasitet i finansieringsmarkedene.

Datasentre i Norge?

De siste årene har Norge gått fra å være et perifert datasentermarked til å bli et av Europas mest spennende vekstområder for digital infrastruktur. Dette skyldes en kombinasjon av strategisk plassering, fornybar kraft, gunstige driftsklima og en moden infrastruktur – faktorer som tiltrekker både hyperscalers, cloud-leverandører og lokalt forretningssystemer som søker høy ytelse og bærekraftig drift. Ifølge kommersielle analyser forventes det norske datasentermarkedet å vokse med en CAGR på over 12-20 prosent mot 2030, og investeringsnivået anslås av Mordor Intelligence å overstige flere milliarder dollar innen slutten av tiåret.

På tross av fundamentalt gode forutsetninger, står datasenterutviklingen i Norge overfor en betydelig utfordring: tilgang på kraft og nettkapasitet. Datasentre er ekstremt energikrevende – kun en liten økning i installert datakapasitet representerer store årlige energibehov – og flere analyser peker på en dramatisk vekst i elektrisitetsforbruket til disse anleggene. En rapport fra THEMA Consulting Group anslår at datasentre i Norge kan se en femdobling i energibehovet fra rundt 1,4 TWh i 2025 til nærmere 9 TWh i 2030. Andre prognoser peker mot en tidobling innen 2040, noe som vil stille langt sterkere krav til kraftbalanse og nettkapasitet enn dagens rammer tillater.

Kapasitetskø og kraftprioriteringer

Denne veksten har skapt en delikat flaskehals i kraftsystemet. Statnett og nettselskaper i Norge rapporterer om køer i nettilknytningsprosesser, hvor datasenteraktører i enkelte regioner står for opp mot halvparten av søknadene om ny kapasitet. Både hyperscalere og lokale aktører søker store MW-forbruk, noe som presser nettkøen og skaper konkurranse med annen viktig infrastruktur som industri, forsvar og offentlig sektor. Eksempelvis har en ny ubåtbase fått avslag på nettilknytning grunnet manglende kapasitet, en sak som har utløst politisk debatt om prioriteringer i kraftsystemet.

I kjølvannet av denne utviklingen har det politiske Norge begynt å diskutere nye konsesjonsmodeller og reguleringsrammer for datasentre. Forslag om at store datasentre bør søke om konsesjon før etablering er tatt opp i Stortinget, blant annet for å sikre at lokalisering, kraftbehov og miljøhensyn vurderes helhetlig uten å skape ubalanse i kraftmarkedet eller lokalsamfunn. Samtidig har debatten dreid seg om hvorvidt Norge risikerer å miste investeringer til naboland som Sverige og Finland dersom reguleringen blir for rigid, gitt at krafttilgangen ofte blir sett som det avgjørende konkurranseparameteret i europeiske datasentermarkeder.

Fra et eiendoms- og investeringsperspektiv gjør denne dynamikken datasentre til et tveegget sverd. På den ene siden tilbyr Norge et attraktivt fundament for datainfrastruktur, men på den andre siden er kapitalbindingen i tomter- og energikontrakter stor, og prosjekter kan bli forsinket eller preget av kostnadspress som følge av nettkø, forventet leveringshastighet og krav om kraftavtaler. Samtidig øker kompleksiteten i utviklingsprosesser, ettersom både kommunale planer og nasjonale kraftstrategier må samkjøres for å sikre både lokalt akseptable løsninger og nasjonale konkurransefortrinn.

Kilder: THEMA Consulting Group (2025), Long-term power consumption development for data centers in Norway. Mordor Intelligence (2025), Norway Data Center Market Size & Share Analysis – Growth Trends and Forecast (2026 – 2031)

Oppsummert: Etterspørselen etter datasentre i Norge er sterk og fortsatt voksende, men krafttilgang er den reelle knapphetsressursen som vil definere tempoet og skalaen på fremtidige etableringer. For investorer og eiendomsaktører betyr dette at strategisk posisjonering, aktiv dialog med nettoperatører og regulatorisk innsikt blir like viktig som fundamentale markedsdrivere som digitalisering og cloud-vekst.

Markedssentiment

Investorundersøkelsen

Investorundersøkelsen er en markedsundersøkelse vi gjennomfører blant eiendomsaktører og investorer som opererer i det midt-norske næringseiendomsmarkedet, hvor formålet er å måle temperatur og forventninger i markedet. Eiendomsaktørene blir bedt om å se 12 måneder frem i tid, og vurdere hvordan posisjonen deres i dag vil utvikle seg gjennom perioden. Undersøkelsen ble i juni 2025 relansert med et videreutviklet spørsmålssett, og gir oss verdifull innsikt i hvordan aktørene ser på fremtiden. Dette gir ikke bare økt beslutningsgrunnlag for aktørene i markedet, men synliggjør også hvilke hinder markedet står overfor som kan være til begrensning for transaksjonsflyten man ønsker i et effektivt marked. Totalt besvarte 41 respondenter undersøkelsen ved inngangen av Q4 2025, med en jevn fordeling mellom nasjonale og lokale aktører, og en miks av industrielle og finansielle aktører.

Investorene er fortsatt positive, men klart mer avdempet enn tidligere. Totalt svarer 39 prosent av aktørene at de ønsker å vekte seg opp det neste året, mens 17 prosent planlegger å vekte seg ned. Bryter man tallene ned på aktørtyper, blir forskjellene tydeligere: Blant de finansielle aktørene ønsker hele 54 prosent å øke eksponeringen, mot kun 33 prosent blant de mer operasjonelle aktørene. Sammenlignet med forrige undersøkelse fremstår dermed risikoviljen noe lavere, med rundt 15 prosentpoeng færre netto kjøpere.

Når det gjelder forventninger til yieldutviklingen det kommende året, tror 37 prosent av respondentene på fallende yielder – en økning på 12 prosentpoeng siden forrige måling – mens 16 prosent forventer økte yielder. Resterende flertall ser for seg stabile nivåer. Samlet innebærer dette at hele 84 prosent av aktørene i Midt-Norge mener yield-toppen nå er passert. Forventningene er imidlertid relativt moderate, og de fleste ser for seg bevegelser innenfor et intervall på pluss/minus 25 basispunkter. Som i tidligere undersøkelser er det særlig i normal-segmentet optimismen er mest fremtredende.

Ser man videre på forventningene til leiepriser er aktørene også positive. Hele 92 prosent tror på flat eller positiv leieprisutvikling det neste året – et bilde som gjenspeiles i mer eller mindre grad på tvers av alle segmentene, dog med en noe mer tilbakeholden forventning til normal-segmentet for kontoreiendommer.

Forventningene til tomteprisene er derimot mer nyanserte, hvor 32 prosent tror på lavere tomtebelastning, mens 68 prosent av investorene tror på flat eller økende tomtebelastning det kommende året. Vi ser her at langt flere aktører tror på fall i tomteprisene i randsonen enn i sentrale områder, og at aktørene er noe mer positive til bolig enn næring. Dette er helt i tråd med svarene fra første halvår, uten at endringene har utspilt seg i betydelig grad.

På spørsmål om hvilke begrensninger aktørene opplever for både kjøp og salg, viser resultatene et tydelig skille mellom kjøper- og selgersiden. For kjøpere er pris den klart viktigste barrieren, hvor om lag 32 prosent oppgir for høy pris som hovedårsak til at transaksjoner ikke gjennomføres. Videre peker rundt 21 prosent på mangel på egnede objekter, mens markedsrisiko og politisk risiko begge oppgis av om lag 14 prosent av aktørene. Finansieringskostnader vurderes som en begrensning av rundt 10 prosent, mens kun rundt 6 prosent opplever manglende finansieringstilgang som et reelt hinder. Samlet sett indikerer dette at kjøpersiden i begrenset grad holdes tilbake av finansiering, men i større grad av prisnivå og usikkerhet knyttet til marked og rammebetingelser.

For selgersiden er bildet enda tydeligere prisdrevet. Hele 41 prosent oppgir at prisforventninger er den viktigste faktoren som hindrer gjennomføring av transaksjoner. Deretter følger politisk risiko, konkurranse og objektrelaterte forhold, som hver trekkes frem av rundt 14 prosent av aktørene. Markedsrisiko vurderes som mindre utslagsgivende på selgersiden, med rundt 8 prosent, mens både finansieringskostnad og finansieringstilgang kun oppgis av om lag 4 prosent hver. Dette understreker at treghet i transaksjonsmarkedet i hovedsak kan knyttes til gapet mellom kjøpers og selgers prisforventninger, snarere enn strukturelle forhold som tilgang på kapital eller konkurranse i markedet.

Fullstendige resultater i investorundersøkelsen deles på forespørsel.

Prognoser

Vårt «long shot» for de neste 12 mnd:

Det er lite som tilsier et markant yieldfall på kort sikt. Selv med ytterligere rentekutt vil effekten i hovedsak treffe korte renter, mens de lange rentene – og dermed investorenes avkastningskrav – ventes å forbli relativt stabile. Samtidig forventes nedgangen i bankmarginene å være forbipasserende, som innebærer at lavere markedsrenter i begrenset grad vil slå ut i redusert samlet finansieringskostnad. Dette vil dempe effekten av et rentekutt og bidrar til å stabilisere yieldnivåene på dagens nivåer.

Transaksjonsprisingen vil altså i stor grad fortsatt være avhengig av utviklingen i de lange markedsrentene. Med det lave yieldgapet per dags dato er kjøperuniverset begrenset til egenkapitalsterke aktører som er i stand til å prise eiendommer på nivåer som møter selgers forventninger. Samtidig ser vi at flere selgere nå i økende grad aksepterer et høyere yieldnivå enn tidligere. Kombinert med mangel på utbyttekapasitet for flere eiendommer, gjør dette ofte salg til et rasjonelt valg for flere, og bidrar til økt tilbud av eiendommer i markedet.

På leiemarkedssiden er bildet mer positivt. For eiendommer med god beliggenhet og riktig «produkt» ser vi fortsatt en solid utvikling i leieprisene. Nybygg og moderne eiendommer med høy kvalitet, som blant annet Nye Trondheim S og Teknostallen, fremstår som kroneksempler på denne differensieringen. Denne utviklingen bidrar til å understøtte verdiene i de beste eiendommene, til tross for et fortsatt krevende investormarked.

Når det gjelder transaksjonsvolum, forventes det en tydelig ketchupeffekt. Mange prosesser har hatt lang ledetid og ble igangsatt mot slutten av 2025, og vi ser at flere av disse vil materialisere seg i løpet av første halvår 2026. Samlet transaksjonsvolum for året anslås til om lag 6-7 milliarder kroner, noe som vurderes å være på et mer normalisert nivå for det midt-norske markedet. Samtidig sitter vi på informasjon om flere store pågående prosesser, og vi kan redegjøre for et totalt potensielt transaksjonsvolum på opp mot 12 milliarder. Sannsynligheten for at alle disse løses, i hvert fall i 2026, anses derimot som svært liten.

Innenfor boligutvikling forventes det at flere utviklere vil lette balansen, enten gjennom salg av tomter eller forwardsalg av boligblokker. Dette reflekterer et fortsatt fokus på kapitalfrigjøring og risikoreduksjon i et marked med høyere finansieringskostnader enn historisk. Samtidig vil høye byggekostnader utfordre aktørene videre, slik at solid prosjektgjennomføring og kostnadsfokus blir enda viktigere enn i tidligere år.

Handelssegmentet, og særlig kjøpesentre, vurderes å være understøttet av gode fundamentale rammevilkår. Dette bekreftes av flere nasjonale kjøpesentertransaksjoner det siste året, og indikerer fortsatt investoretterspørsel etter godt posisjonerte handelseiendommer.

For lager- og logistikkeiendommer forventes det at de beste objektene, med riktig beliggenhet, standard og størrelse, fortsatt vil kunne handles på yieldnivåer ned mot 6 prosent, og det forventes at de større nasjonale/nordiske aktørene vil fortsette å ta posisjoner i nye geografiske områder.

Samlet sett går vi inn i året med en forsiktig optimisme. Kapitalen er fortsatt selektiv, men interessen for gode eiendommer er tydelig, og grunnlaget for nye transaksjoner er i ferd med å bygges opp igjen. I et marked som fortsatt krever presisjon, disiplin og godt håndverk, vil det være de mest profesjonelle og tilpasningsdyktige aktørene som evner å gripe mulighetene. De beste aktørene følger ikke markedet – de skaper det.

Definisjoner og redegjørelser

Prime yield refererer til eiendommer med svært attraktiv beliggenhet, høy teknisk standard og minimal risiko. Leiekontraktene er langvarige (typisk 7–15 år), ofte inngått med solide leietakere med dokumentert høy kredittverdighet – som offentlige aktører eller store, private selskaper. Byggene er enten nyoppførte eller gjennomgående rehabiliterte, ofte miljøsertifiserte og tilrettelagt for fleksibel bruk. Utleiegraden er typisk 95–100 %. Slike eiendommer representerer de øverste ~5 % av markedet i sin kategori og geografi, og kjennetegnes av høy kvalitet og forutsigbar kontantstrøm.  

Normal yield beskriver eiendommer med sentral, men ikke førsteklasses beliggenhet, moderat risiko og stabile leieforhold. Leiekontraktene har som regel en varighet på 5–7 år, og leietakerne er kommersielle aktører med tilfredsstillende økonomi og operasjonell stabilitet. Eiendommene har funksjonell planløsning og akseptabel teknisk standard, men mangler ofte de mest moderne eller bærekraftige kvalitetene. Utleiegraden er normalt mellom 85 og 95 %. Segmentet representerer mellomleddet i markedet – typisk eiendommer innenfor de øverste 50–85 % målt etter kvalitet og attraktivitet.

Prestisjeleie kjennetegnes av eiendommer med unik eller eksklusiv beliggenhet, ofte signalbygg, og bygg som er ikoniske eller har historisk særpreg. Leietakerne er profilsterke aktører med høy betalingsvilje. Leienivået tilsvarer de høyeste observerte enkeltkontraktene i et bygg, eller det man antar at de 1 % høyeste kontraktene i området kan inngås på.

Toppleie gjelder for såkalte prime-lokasjoner med nybygg eller totalrehabiliterte eiendommer med høy teknisk standard. Leietakerne er solide, profesjonelle aktører. Leienivået tilsvarer høyeste observerte snittleie i et helt bygg, eller det man antar at de 5 % høyeste kontraktene i området kan inngås på.

Normalleie dekker sentrale og sekundære områder, med funksjonelle bygg som har god teknisk standard, men som ikke er nybygg. Leietakerne er ofte små og mellomstore bedrifter (SMB) og etablerte virksomheter. Leienivået representerer typisk markedsleie, og utgjør leiekontrakter som ligger blant de 50–85 % høyeste leiene.

Transaksjoner logges ved kjent budaksept, offentlige selskapsendringer og/eller informasjon oppgitt fra troverdig kilde. Dersom vi besitter ny informasjon om historiske transaksjoner (eks. ved frafall av transaksjon etter DD) oppdateres tall i påfølgende rapport.

For spørsmål vedrørende definisjoner, underlag, metodikk eller ønsker til tematikk i fremtidige markedsrapporter – ta kontakt med leder for verdivurdering og markedsinnsikt – Brage Aarthun.

Spørsmål?

Ta kontakt med vårt team for innsikt, rådgiving, analyser eller verdivurdering.